I det siste har muslimer hørt mer og mer om Ash’ari og Maturidi. Men hva betyr egentlig dette, og hvordan skal man se på det? Er dette en bevegelse, en sekt eller er det rett og slett en del av autentisk islam? Denne artikkelen forklarer hvem Imam al-Ash’ari og Imam al-Maturidi er og hvorfor disse imamene er islams helter. Men også hva begrepet Ahl al-Sunnah wa l-jama’ah egentlig betyr. Du vil også få lese om hvordan disse to imamene har beskyttet muslimenes trosartikler mot fire bevegelser i islams historie. Disse er de overdrevne rasjonalistene (mu’tazila), filosofene (falasifa), antropomorfistene (mujassima) og ateistene (mulhidin).
Etterkommere av følgesvenner
Imam Abu Hasan al-Ash’ari (d. 324/935 e.Kr.) ble født i Badra, Irak. Imam Abu Mansur al-Maturidi (d. 333 e.Kr./944 e.Kr.) ble født i Samarkand i Usbekistan. Disse to lærde er kjent for sine bidrag til dannelsen av sunni-teologien. Imam al-Ash’ari er en etterkommer av Abu Musa al-Ash’ari, profeten Muhammads ﷺ følgesvenn, mens imam al-Maturidi av noen lærde antas å være en etterkommer av følgesvennen Abu Ayyub al-Ansari. Disse to imamene forsvarte og opprettholdt den islamske trosbekjennelsen i sin tid, slik sunnimuslimene gjorde i generasjonene før dem.
De beskyttet sunnimuslimsk trosbekjennelse mot tre grupper: antropomorfistene (mujasimma), de ekstreme rasjonalistene (mu’tazila) og de islamske filosofene (falasifa). Deres lære og metodologi har blitt akseptert som standard for sunni-islam. Dette var det bred enighet om blant de lærde i deres samtid, og i tiden etter.
Teologi i Profeten ﷺ sine forklaringer
Profeten ﷺ forklarte islam i tre deler i den berømte hadithen der han ﷺ ble utspurt av engelen Gabriel. Disse er følgende deler: den intellektuelle (iman), den praktiske (islam) og den åndelige (ihsan).
Den berømte hadithen Jibril
Hele hadithen er overlevert av de troendes leder Umar ibn al-Khattab – måtte Allah være fornøyd med ham:
“En dag mens vi satt sammen med Allahs sendebud (fred være med ham), dukket det opp en mann med melkehvite klær og kullsvart hår. Det var ingen tegn til reise på ham, og ingen av oss kjente ham. Han satte seg ned foran Profeten (fred være med ham), satte knærne mot Profetens (fred være med ham) knær, la hendene på lårene hans og sa
“O Muhammad, fortell meg hva islam er.” Profeten (fred være med ham) svarte “Islam er å bevitne at det ikke finnes noen annen gud enn Allah og å bevitne at Muhammad er Allahs sendebud, å be, å gi Zakat, å faste (i måneden) Ramadan og å gjennomføre pilegrimsreisen (Hajj) til huset (Allahs hus, Kaba i Mekka), hvis du er i stand til det.”
Til det sa han “Du har snakket riktig.” Vi ble veldig overrasket over at han først spurte ham (om noe) og deretter bekreftet (svaret hans).
Så sa han “Fortell meg hva Imaan er.” Han (Profeten, fred være med ham) sa “At du tror på Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans sendebud, den siste dagen (dommedagen), og at du tror på påbud, både de gode og de onde.” Han sa: «Du har talt rett. «
Han sa “Informer meg om (betydningen av) Ihsaan.” Han sa: “Ja: “At du tilber Allah som om du ser Ham, og hvis du ikke ser Ham, så ser Han deg.”
Han (mannen) sa “Fortell meg om den siste timen.” (Profeten, fred være med ham) sa: “Den som blir spurt, vet ikke mer om den enn den som spør. Så sa han: “Fortell meg om dens tegn. “Fortell meg om dens tegn.” Han svarte “At slavinnen vil føde sin elskerinne, og at du vil se barbeinte, nakne og fattige gjetere som konkurrerer om å bygge høye bygninger.” Så gikk han (mannen) bort, og jeg (Umar) ble sittende en stund. Så sa han (Profeten) “O Umar, vet du hvem den spørreren var?” Jeg sa: “Det vet Allah og Hans sendebud best.” Han sa: “Det var Gabriel, han kom for å lære deg din religion.” Kilde: 40 Hadith av imam al-Nawawi , Hadith #2.
Trosbekjennelsens rolle i islam
Se på svaret på spørsmålet om hva tro (iman) er. Profeten ﷺ svarte at den består i å tro på seks ting: Allah, englene, bøkene, profetene, forutbestemmelsen og den siste dagen (dommedagen).
De islamske teologiske lærde har forklart dette nærmere. Det arabiske navnet på dette emnet er ‘aqeedah eller ‘ilm al-kalaam. Det lærer muslimen hvordan muslimer tror på Allah, Hans engler, Hans profeter, Hans bøker osv.
Betydningen av Ahl al-Sunnah wa l-Jama’ah
Disse to imamene var kjent i aqeedah-vitenskapen som Ahl al-Sunnah wal-Jama’ah. Dette betyr “folket av sunnaen og majoriteten”. Denne betegnelsen (ahl al-sunnah) ble brukt for å skille dem fra andre avvikende grupper. Disse inkluderer de overdrevne rasjonalistene (al-mutazila) og andre grupper som avvek fra Koranen og sunnaen på spesifikke teologiske punkter.
Imam al-Ash’ari og Imam al-Maturidi i forhold til de fire sunnimuslimske lovskolene
Den lærde imam al-Maturidi studerte sammen med elevene til imam Abu Hanifa, og imam al-Ash’ari studerte sammen med elevene til imam al-Shafi’i. Der imam Maturidi tilbakeviste de divergerende trosoppfatningene i Sentral-Asia, gjorde imam al-Ash’ari det samme i Irak. Den dag i dag følger de fleste muslimer disse to imamene. Se side 28 i Muslim 500 .
Forskjeller mellom de ulike læreretningene
Imam Abu Ja’far Tahawi al-Hanafi har skrevet den kanskje mest autentiske boken i sunni-læren, kalt al-aqeedah al-tahawiya . Selv om imam al-Tahawi også er sunnimuslim, brukes ikke betegnelsen ahl al-Sunnah om ham. Begrepet brukes for å skille mellom imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi og de teologiske skolene som avvek fra sunni-læren.
Den athariyyah-troen (til imam al-Tahawi) som man mener er den samme som troen til de lærde fra Ash’ari eller Maturidi. Forskjellen ligger kun i måten trosartiklene forklares på.
Imam al-Tahawi, imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi
- Imam al-Tahawi driver ikke med diskursiv teologi. Han slår fast hva muslimer tror på uten videre argumentasjon eller analyse, i motsetning til Ashari og Maturidi som gjør det.
- Imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi går, også ved hjelp av ratio, dypere inn i forklaringen, analysen og begrunnelsen av de enkelte trosartiklene. Dette kalles også diskursiv teologi.
Et eksempel
Et eksempel på dette er at imam al-Tahawi sier at muslimen tror at Allah har foreskrevet hendelser i skjebnen. Imam al-Ash’ari og al-Maturidi går dypere inn i spørsmål som hvordan skjebnen forholder seg til menneskets frihet og på hvilken måte mennesket er ansvarlig for sine handlinger. Merk: Det er ingen forskjell i innhold mellom de to imamene og imam al-Tahawi. Det er den samme læren, men forskjellen ligger i ordlyden og forklaringen. Følgende avsnitt forklarer hvorfor det var nødvendig å formulere trosartiklene på forskjellige måter.
Forskjellene i responsen på rasjonalister, filosofer og ateister
Imam al-Tahawis tradisjonelle teologiske skole (athariyya) inneholder lister over ulike trosartikler uten å stille oppfølgingsspørsmål, mens Ash’ari- og Maturidi-lærde stilte slike spørsmål.
Årsaken til dette er behovet for en formulering av den samme trosbekjennelsen (aqeedah ), men formulert på en slik måte at den tilbakeviser rasjonalistene, filosofene og ateistene. Etter det fjerde islamske århundret var det mindre innflytelse fra athariyyah. Dette skyldtes muligens at den tradisjonelle formuleringen ikke ga svar på datidens intellektuelle og teologiske utfordringer.
En pil og bue kan være tilstrekkelig beskyttelse mot en fiende som kommer med pil og bue. Men når du blir angrepet av en avansert hær, gjør du klokt i å oppgradere bevæpningen din. Filosofenes og rasjonalistenes angrep etter det fjerde århundre var mye mer komplekse enn de var før det fjerde århundre. Kort sagt, før det fjerde århundret ble det bare sagt at muslimene trodde på skjebnen. Etter det fjerde århundre ble dette forklart mer detaljert fordi det oppsto flere spørsmål om det.
Har imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi gått for langt i filosofien?
En vanlig misforståelse er at de to imamene gjorde overdreven bruk av filosofiske argumenter når de forklarte troens doktriner. Som et resultat av angrepene fra filosofer og rasjonalister ser vi at imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi noen ganger brukte begreper som filosofene også brukte, men det var bare for å presentere argumenter på rasjonalistenes og filosofenes språk.
Ilm al-Kalaam er diskursiv teologi og ikke spekulativ teologi
Denne systematiske tilnærmingen kalles også ilm al-kalaam. Den beste oversettelsen er diskursiv teologi: trosartikler basert på tekstlige og rasjonelle bevis. Dette må ikke forveksles med spekulativ teologi, som er mer basert på mystiske opplevelser.
Imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi gikk faktisk inn i (den akademiske) ringen med rasjonalistene og filosofene og overbeviste dem med sine egne termer. Dette var nødvendig fordi de hadith- og fiqh-lærde ikke var kjent med logikkens og filosofiens begreper.
- Hadith-forskerne var først og fremst opptatt av styrken i de ulike overleveringskjedene (isnad ), hvor mange ganger en hadith er blitt overlevert, og påliteligheten til overlevererne (omtrentlig). Hadith-forskernes sjargong var derfor svært forskjellig fra rasjonalistenes og filosofenes, som brukte begreper fra logikk og filosofi.
- Fiqh-lærde bruker en helt annen sjargong. De brukte referanser fra Koranen og sunnaen for å komme frem til en praktisk vurdering av spesifikke spørsmål. Fiqh-lærdenes fem begreper er for eksempel om noe er forbudt, frarådet, tillatt, anbefalt eller obligatorisk. Disse begrepene kunne ikke brukes til å gi svar på alle slags nyvinninger og overbevisninger som filosofene og rasjonalistene presenterte.
De kristne
Derfor sies det ikke bare at imam al-Ash’ari og imam al-Maturidi er fra Ahl al-Sunnah, men også at de har vært de største beskytterne av sunni-islam. De har beskyttet islam mot angrep fra alle slags ideer (fra grekerne osv.) da islam trengte det. Det er de samme ideene som kristendommen har hatt vanskelig med – og som de faktisk fortsatt har det vanskelig med. Men takket være disse to store imamenes formuleringer og ordbruk er vi fri for innovasjon i vår tro (biidhnillah).
Er jeg Ash’ari, Maturidi eller bare muslim?
Det er en misforståelse å tro at muslimer bokstavelig talt følger Imam al-Ash’ari eller Imam al-Maturidi i trosartiklene. Dette ville være selvmotsigende, fordi Ahl al-Sunnah mener at enhver muslim bør undersøke de ulike trosartiklene for seg selv hvis han er i stand til å gjøre det.
Derfor er det riktigere å si at muslimer tror på trosbekjennelser som er avledet fra Koranen og sunnaen, men aksepterer deres ordlyd og forklaring slik Imam al-Ash’ari og Imam al-Maturidi har gjort.